Utgangspunkt
Da Egmont bestemte seg for å satse enda mer på Radio Gaga i 2019, måtte jeg legge inn et enda høyere gir i produksjonen av serien. I denne artikkelen kan du lese om hvilke grep som ble gjort for å prøve å heve kvaliteten på stripene, både hva utseende og innhold gjaldt. Resultatet av omveltningene er nå samlet i boka «Omrockering», som blir sluppet i disse dager.
Idéen til tegneserien Radio Gaga ble unnfanget i 2001. Selv om serien har vært min hovedgeskjeft i snart 20 år, har det aldri vært vanskelig å komme på idéer og temaer for serien. En av grunnene er nok at serien har seks hovedkarakterer og et stort knippe bifigurer. I tillegg er serien satt i et redaksjonsmiljø, som gjør det mulig å la en uendelig rekke skrotinger slentre innom stasjonen.
Da Egmont Media Kids Nordic bestemte seg for å satse enda mer på serien i 2019, hadde Gagagjengen romstert rundt i diverse aviser og blader i 18 år. Når de nå endelig skulle få eget tegneserieblad, virket det naturlig å ta et skritt tilbake og gjøre en grundig vurdering av serien. Se hva som fungerte og se hva som kanskje hadde hatt godt av en liten justering. Etter noen dager i tenkeboksen, kom jeg frem til en liste med ting som kunne gjøre serien enda bedre.
Fra analog til digital
Frem til en stripe var ferdig tegnet, syntes jeg Gaga fungerte bra grafisk. Tegningene var enkle, men uttrykte det jeg syntes var nødvendig for å formidle situasjonen i stripa. Men jeg ble, når sant skal sies, aldri helt komfortabel med tusjingen i Radio Gaga. Ofte følte jeg at den knotet til en blyanttegning, som jeg i utgangspunktet syntes var ganske spenstig. Om det var utstyret eller mannen som sviktet? Sikkert begge deler. Tusjing er et eget fag, som noen behersker bedre enn andre. Løsningen kom i form av overgang til digitale arbeidsmetoder.
Flere kolleger hadde allerede gått over til digitale verktøy for lenge siden, og jeg bestemte meg for å prøve. Først og fremst fordi det virket praktisk. Aldri mer tusjflekker og viskelærstøv overalt, og man sparte en del operasjoner, som f.eks. scanning av papiroriginalene. Jeg kjøpte meg en iPad Pro, en Apple pencil og lastet ned Procreate. Dette viste seg, etter noe innledende prøving og feiling, å fungere særs bra.
En viktig ting man mister med digitale verktøy, er teksturen i papiret som igjen gir motstand for blyantspissen. Glassflaten på iPad var altfor glatt. En noenlunde akseptabel løsning på dette, kom i form av Paperlike, som er et (av flere) deksel man kan kjøpe. En slags silikonbasert hinne som plastres over skjermen og gir en ru, tilnærmet papirlik følelse når man tegner på den. Det er fortsatt ikke papir, men det hjelper.
Det åpenbarte seg også et par fordeler med iPad, som jeg ikke hadde tenkt så mye på på forhånd: Man kan vri og vende på stripa og zoome inn og ut som man lyster. Dette er særdeles nyttig, spesielt for tusjingen. Det finnes jo selvsagt tegnepulter med dreibar skive i bordet, men det hadde altså ikke jeg. Jeg lærte også fort at man skal skisse i 1:1 størrelse. Zoomer man mens man tegner, mister man oversikten og ender opp med figurer med ufrivillig komiske proposjoner.
Redaksjonen
Karakterene i Gaga og dynamikken mellom disse, ble også satt under lupen. Her hadde jeg, etterhvert som serien utviklet seg, allerede merket en klar mangel: Selv om karakterene var veldig markante, var det ingen av dem som hadde voldsomt høye ambisjoner for radiostasjonen. Preben seilte avgårde på en sjø av gin & tonic, og Tobben, som var redaktør, ville helst hjem å chille i sofaen. Redaksjonen trengte en pådriver! Når jeg så i løpet av de siste årene har sett kommunikasjonsrådgiverbransjen utvikle seg til en hærskare av karikerte jakthundmellomledere med lav bmi og et avslappet forhold til fakta, virket det naturlig å rekruttere noen fra det miljøet.
For å få en naturlig overgang til omveltningene i redaksjonen, ble det laget en storyline hvor Preben blir presset av sin rike far til å få skikk på både radiostasjonen og privatlivet sitt. Ettersom han jo er ute av stand til noen av delene, fant han det best å hyre inn hjelp utenfra. Magne kom dermed tråkkende inn i redaksjonen på karbonfibersykkelen sin, og innførte umiddelbart smoothieblender og innholdsmarkedsføringsstrategier. Frontkollisjonen med resten av redaksjonen kunne høres i tre fylker!
Farger
Også i fargepaletten til serien, syntes jeg det var rom for forbedringer. Fargelegging er noe jeg aldri har hatt kapasitet til, og denne blir dermed satt bort til folk som sysler med denslags. Samarbeidet med fargeleggerne fungerte imidlertid bra, så istedenfor å bytte leverandør, valgte jeg å jobbe litt med dem, for å prøve å nærme meg en palett som jeg syntes var sprekere. Etter noen runder, kom vi frem til noe som fungerte mye bedre.
Font
Font er vel gjerne noe folk ikke tenker så mye på mens de leser… med mindre de er spesielt interesserte eller fonten er helt ubrukelig og teksten er vanskelig å lese. Fonten jeg brukte på Radio Gaga hadde en del svakheter når det kom til mellomrom og lesbarhet. I tillegg var det ikke min håndskrift. Pratebobler med tegnerens egen håndskrift gjør ofte serien mer helhetlig. Dermed tok jeg meg endelig tid til å konstruere en font basert på mine egne kråketær.
Gaga post make-over
Radio Gaga etter make-overen viste seg å være enda mer inspirerende å jobbe med. Den nye dynamikken i redaksjonen, hvor nå Magne satt bak spakene, fungerte like bra som jeg hadde håpet. En konsekvens av at redaksjonen ble mer spennende, var at serien dreide seg mer om radio og litt mindre om redaksjonsmedlemmenes privatliv. Tobbens nye liv som musikkjournalist, åpnet også opp for en del muligheter. Det skjer mye moro bak kulissene i musikkmiljøet! Preben ble skviset litt ut i periferien, men melder seg på så snart han er tom for Bollinger og trenger midler fra Gagas driftskonto.
Men hvorvidt de grepene jeg tok med serien fungerer, er det til syvende og sist leserne som bestemmer. I den splitter nye boka «Omrockering», har forlaget samlet alle stripene fra høsten 2018 til slutten av 2019. Her kan du, med andre ord, få med deg hele Radio Gaga v 2.0 fra begynnelsen. Alt om hvordan Preben fikk kniven på strupen av far, Magnes inntog på stasjonen og Tobbens nye tilværelse som musikkjournalist.
God lesning!!
Flis