Av alle serier jeg har levert til norske publikasjoner, er nok Uheldige Yrkesvalg for Dyslektikere den som har skapt mest konkret engasjement blant leserne. Forslag til nye yrker ramler inn i en jevn strøm, både per e-post, og i form av mer eller mindre gjennomtenkte forslag levert skrålende over en øl i baren. Her kommer en presentasjon av konseptet.
Gøy med språk
På tross av tittelen, har serien fint lite med dyslektikere å gjøre. Det er i hovedsak en lek med det norske språket. Ved første øyekast, kan det se ut til at dette utelukkende handler om misforståtte stillingsannonser. Dette ville imidlertid fort blitt ganske platt, hvis det ikke var flere ingredienser i oppskriften. Den oppfattede stillingsinstruksen må helst være diametralt motsatt av den jobben som opprinnelig ble utlyst. En barnebokforfatters primære oppgave er jo å produsere oppbyggelig litteratur for de yngste. En bannebokforfatter, derimot, vil produsere tekster som kan gi de små arr på sjelen i all overskuelig fremtid. Andre varianter forekommer også, men i hovedsak skal misforståelsen avstedkomme helt motsatt effekt enn det aktiviteten var ment å oppnå.
Høy arbeismoral
En annen faktor, som gjør det hele mer absurd, er iveren og innsatsen arbeidstakeren legger for dagen. Det kommer tydelig frem at dette er folk med høy arbeidsmoral, som legger sjelen i oppgaven de er satt til å utføre. Det ser heller ikke ut til at kolleger og ledere tar affære, på tross av at vedkommende tydeligvis kommer plystrende på jobb, full av tiltakslyst og med matpakken under armen, og utfører sitt misforståtte gebet dag etter dag, år etter år.
Publisering
De første rutene av denne serien var å finne på trykk i bladet Stupido, tidlig på nittitallet. Idéen med Stupido var å lage en konkurrent til det famøse kulturorganet Pyton, men med langt grovere og mer sexorientert innhold. Bladet tapte konkurransen, og forsvant fra bladhyllene få år senere. Før jeg meldte overgang til Pyton, leverte jeg en del serier til Stupido, ofte tegnet etter andres manus. De åtte rutene med Uheldige Yrkesvalg som kom på trykk i bladet, var imidlertid mitt helt egne konsept. Rutene ble godt mottatt, men det ble med disse første. Ikke før bladet Rutetid (Egmont) ble lansert i 2010, ble konseptet tatt opp igjen.
